Mens vi aner fred og ingen fare på beer bar i Pattaya, Thailand

Vi kan ikke akkurat stikke under en barstol at vi fra tid til annen finner et "vannhull" vi blir veldig glad i og blir å tilbringe noen timer langs etablissementets bardisk med noe duggfriskt og kaldt i glasset på varme sommerdager. Og et sånt sted fant vi langs 2nd Road i Pattaya, nemlig Madam T Bar. Et lite "hull" i veggen, noen kvartal unna galskapen i Walking Street. Det er ikke store stedet, men de serverer det en bar bør kunne servere. Med 3-4 smilende jenter fra den thailandske landsbygda som kun har lært seg noen få velvalgte engelske gloser bak bardisken, et rent og pent toalett og hvis formen av en eller annen merkelig grunn skulle bli for ille; noen soverom til en rimelig leiepris i etasjene over baren. 

Det var på en av disse sommerdagene vi siktet inn på Madame T. Vi bodde på Welcome Plaza Hotel rett over gaten og trengte en pust i bakken og noe forfriskende. Da vi nesten hadde plassert bakenden godt ned på barkrakken kom en av de nevnte thailanske pikene bort med en streng mine og sa; "No Chang. Buddha coming". Okay, var det en av disse buddhistiske helligdagene hvor det ikke serveres alkohol igjen nå da? Men vi hadde jo ikke blitt avvist tidligere på en annen av Pattayas mange beerbars, og det var veldig mye aktivitet på Madam T til å være en helligdag? Masse forskjellige kaker og mange matretter var lagt ut langs bardisken, og alle jentene, med eieren i spissen, svinset rundt, ryddet og vasket

Vi snur og begynner sakte å gå videre da vår venninne igjen sier; "No go! Buddha coming!" Vi har jo opplevd mange steder i Thailand og andre buddhistiske land at de har små "spirit house" (åndehus) utenfor hjemmene sine, kontorbygg og kjøpesenter. Og hver dag blir det satt frem små boller med fersk frukt, kjeks, ris, små glass med saft, brus og whisky og noe røkelse foran åndehusene. På våre første besøk i Orienten var vi vel sikre på at dette var fuglebrett, og tenkte at det var veldig så hyggelige de var mot småspurven. Samt at småfuglene på denne siden av kloden spiser og drikker på et helt annet nivå enn i kalde nord, der setter vi jo bare ut nek til jul. I barene uten åndehus setter de gjerne frem nevnte go'saker på et brett på en stol uten for baren noen timer. Men på denne dagen skulle det visst skje litt mer enn bare å mate og blidgjøre åndene på Madam T Bar. Vi blir sittende.

Etterhvert kommer en bahtbuss full av munker kledd i sine oransje laken og inntar baren. Hele ni stykker. Cool, dette kan bli gøy. Iallefall interessant om ikke annet. Munkene har med seg en tolk/seremonimester som tydeligvis styrer showet. Kan det være sånne munker som ikke har lov til å snakke med andre dødelige? De setter seg på rad og rekke og vi blir invitert til å knele rundt dem. Så begynner de en langtekkelig resitasjon at det vi forstår er spesielle, korte tekster fra de hellige skrifter, som skal beskytte både mennesker og eiendom. (Ahh, jentene bak bardisken skal være trygge og tjene masse penger. Baren skal være suksessfull og tjene masse penger. Og åndene skal være glade og mette. Det er jo bra). Så går sjefsmunken sammen med "tolken" rundt, høyt og lavt, og velsigner baren. Vi skjønner ikke helt hva som skjer, men det er sikkert ikke meningen heller. Mat blir satt frem og munkene spiser. Så får de gaver i form av oransje bøtter fylt med matvarer og ting de trenger i det daglige livet i tempelet. Når munkene er forsynt, drar de videre til neste seremoni. Vi blir fortalt at slike seremonier blir holdt minst en gang i året. Hele seansen tar ca en time og når det religiøse følge er tilbake i bahtbussen for å takle Pattayatrafikken, blir vi invitert til etegilde.

Og best av alt, baren er igjen "open for business." Forhåpentligvis med enda mer klingende mynt i kassen i tiden fremover. Skål!

Bestill hotell i Pattaya

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *