«Overstay» i Thailand 2018

Nok et par betraktninger fra livet som digital nomade;
Det skjedde igjen. Atter en gang ble vi i Thailand «litt» lengre enn det vi hadde visum til. Og like spennende er det hver gang. Egentlig litt for spennende for blodtrykket og hue.

I utgangspunktet dro vi over på et «Business» visum med 3 måneders varighet. Så dro vi på et aldri så liten «visa run» til Laos og fikk utstedt et 2 måneders turistvisum. Men så ble vi lit for «late» til å «styre» med lokale immigrasjonskontor og kongerikets lover og regler.

Ikke helt smart, spesielt ikke siden Thailands militære junta har siden 2016 slått hardere med på utlendinger som ikke overholder landets innreise og oppholds regler med slagordet; «Good guys in, bad guys out». Man må registrere ethvert sted man bor og det siste vi hørte var at myndighetene på øya Phuket ønsker elektroniske armbånd for besøkende utlendinger. Ukentlig er det å lese i media at utlendinger fra alle verdens nasjoner blir oppdaget, arrestert og deportert.  At man blir svartelistet for innreise til Thailand  etter et «overstay» for 1 år, 5 år, 10 år og for alltid har vært i regelverket i årevis. Nytt er at det nå blir håndhevet.

Book Tickets

Men nå det ble nå engang sånn, så vipps hadde vi et «overstay» "på neste ett år. Da begynte vi å svette litt. Ikke for å bli «tatt og deportert», men for å bli svartelistet og ikke ha muligheten til å besøke det som engang ble kalt «Smilets land». (Det blir vel fremdeles kalt det, men det virker som smilene har falmet litt).

Etter å har lest masser av skrekkhistorier i ulike nettforum og på sosiale medier (og dessverre begynt å tro på en del av dem), så var det på sin plass å skifte «beite». Billett ble booket med Cebu Airlines, denne gangen til Filippinenes hovedstad, Manila. En snartur templet for «flaks» fra Buddha. Avskjed med venner og forretningspartnere ble tatt og bil ble bestilt til Suvarnabhumi Airport, Bangkok hovedflyplass.

Book Tickets

Nå kan vi ikke si at vi var særlig «høye i hatten» på vei inn til flyplassen. Ifølge en kjapp hoderegning så hadde vi blitt i landet 364 dager etter at siste visum var utløpt. De 2 siste gangene vi hadde «tøyet strikken» med henholdsvis 3 og 105 dagers «overstay», så betalte vi bare en bot og det var det.

Men hva ville skje nå? Krav om bestikkelser fra korrupte myndighetspersoner? Fengsling? Deportasjon? Store røde PERSONA NON GRATA stempel i passet? Problemer med å slippe inn på Filippinene p.g.a. historikken fra Thailand?  Igjen, vi hadde begynt å tro på alt «vissvasset» idioter skriver på nettet.

Ut av taxien ved flyplassens internasjonale avgangshall. Og med følelsen av at «alle» øyne fulgte oss, gikk vi slukøret til skranken for innsjekking av bagasje. Her skulle selvfølgelig personalet fra Cebu Pacific se pass og ebillett. Shit, nå går alarmen og vi blir lagt i jern!

Men neida, bagasjen ble sjekket inn, boardingkort printet og med et lurt lite smil ba damen bak skranken oss om å henvende oss i luken for «overstay» etter passkontrollen. Wow, dette var jo for enkelt?

I passkontrollen får vi samme beskjed; henvend dere i skranken for «overstay». Hmmm, javel.

Ok, nå var vi forberedt på at det ville vanke en aldri så liten bot. Man får 500 THB pr dag for «overstay», men maks 20.000 THB (som er sånn ca 5.000,- kroner etter dagens kurs).

Og det var akkurat det som skjedde. Den uniformskledde damen forlangte 20.000 THB for å skrive ut en liten bot og gi oss et enda mindre rødt stempel i passet. Og på spørsmål om når vi kunne returnere til kongeriket fikk vi et hyggelig og blidt svar tilbake; You are welcome back to Thailand in one year, Sir. Have a nice flight.

Wohooo, alt stresset og mørke tanker for ingenting. 1500 kg falt glatt av skuldrene når vi spankulerte bort til nærmeste bar for å feire med en siste Chang i Thailand for denne gangen.

Og hvis det trengs en moralsk avsluttning av denne lille opplevelsen i en digital nomades hverdag, så må det bli; ikke «dick around» med andre lands immigrasjonsregler. Vi var kanskje heldige og måtte «bare» betale oss ut. Men hvis det nå engang skjer at man kommer på kant med oppholdsregler og sånn, for det gjør lett det, så tro ikke på alle «besserwissere» og andre idioter som skriver tull og vås på nettet!

«Peace out» fra Manila.

Related Post